Med sin vakre, ville og værharde beliggenhet ytterst i havgapet, er Toftestallen et yndet mål for både værentusiaster og bølgetittere. Beliggenheten er også årsaken til at det på 1980-tallet ble bygget to bølgekraftverk her. Planen var å bruke de enorme naturkreftene til å produsere energi, men det skulle vise seg å være langt vanskeligere enn man hadde regnet med.

To konkurrerende anlegg

Det var de to selskapene Kværner Brug og Norwave som på midten av 80-tallet fikk tillatelse til å bygge hvert sitt prøveanlegg på Toftestallen på vestkysten av Toftøy i Øygarden. Begge ble høytidelig åpnet av energiminister Kåre Kristiansen i 1985.

Kværners kraftverk baserte seg på en svingende vannsøyle. Her er idéen at bølger presser luft opp i et sylinder, og at denne luften driver en turbin som produserer elektrisitet.

Norwaves anlegg benyttet kilerenneprinsippet. Her tvinges bølgene inn i et reservoar ved hjelp av en renne som blir gradvis smalere. Reservoaret ligger litt over havoverflaten, og dette gir en fallhøyde som kan utnyttes til å produsere elektrisitet.

Ublide skjebner

Begge anleggene fungerte for så vidt etter intensjonene, men de møtte ublide skjebner. Kværners anlegg var for dårlig fundamentert, og ble blåst på sjøen av en orkan i 1988. Det ble aldri bygget opp igjen.

Norwaves kraftverk var i drift frem til 1989, da det ble ødelagt av en eksplosjon i forbindelse med justering av kilerennen. Flere stormer i denne perioden bidro i tillegg til å gjøre ødeleggelsene enda større. Eierne klarte aldri å skaffe til veie den nødvendige kapitalen for å gjenreise bølgekraftverket.

I dag ligger bare ruiner igjen av de en gang så stolte kraftverkene. Mange har latt seg hisse opp over at anlegget ikke har blitt ryddet, men enn så lenge er området et spennende turmål å utforske for eventyrlystne. Både Askil og jeg faller i denne kategorien.

Ut på tur

Derfor setter vi kursen mot Øygarden en tidlig tirsdags morgen i mai. Solen skinner fra skyfri himmel, slik den har gjort nesten hver dag den siste tiden. Etter omtrent 50 minutters kjøring fra Bergen, svinger vi av mot Toft. Vi følger Toftedalen til krysset ved Vestrevegen, og parkerer på en asfaltert parkeringsplass like ved et busskur. Det kan være litt vanskelig å finne frem, men takket være beskrivelsen i Anders Waage Nilsens blogg gikk det fint.

Det er mulig å trille barnevognen nesten helt ut til Toftestallen, men i dag velger vi å bruke bæremeisen. Vi følger Vestrevegen innover, og etter omtrent 200 meter kommer vi til et veiskilt hvor det står «Bølgekraftvegen». Herfra er det innlysende hvor veien går videre.

Fremme ved målet

Etter 15-20 minutters gange på veien med det fine navnet, er vi fremme med broen over til Toftestallen. Denne er litt primitiv, men det er ikke noe problem å forsere på en godværsdag som denne. Jeg ville definitivt vært mer skeptisk på en vindfull vinterdag. Nå er vi uansett fremme.

Det første jeg ser, er restene av Norwaves kilerennekraftverk. Demningen ser noenlunde intakt ut, det samme gjør turbinhuset. Bølgene slår fortsatt inn i kilerennen, men denne er det bare rester igjen av.

Døren til turbinhuset er for lengst borte, og en generator og restene av det elektriske anlegget ligger blottlagt for skuelystne. Interiøret er dekorert av taggere. Forfallet er til å ta og føle på.

Restene av en bro

Vi beveger oss videre innover på øyen. Askil sitter trygt forvart i bæremeisen. Terrenget blir mer ulendt nå, med masse skarpe steiner.

I fjæren ligger det en halvpart av en gammel kjørebro - den andre halvparten står fortsatt oppreist, men ender i løse luften. Om det var eksplosjonsulykken eller bølgene som ble broens bane, strides kildene om.

Kværners vannsøylekraftverk er det få spor etter. Kun fundamentet står igjen - med en stor sirkelrund åpning som indikerer hvor turbintårnet en gang var montert. Klippene er høye og bratte her, så Askil må fortsatt forbli i meisen. Utsikten over havet er vakker.

Skattejakt

Turen til Toftestallen blir også vårt første møte med Geocaching. Da jeg gjorde research i forkant av turen, fant jeg flere interessante opplysninger på geocaching.com. Samtidig ble jeg oppmerksom på at det etter sigende skal ligge en cache begravet like i nærheten. Jeg har lastet ned Geocaching-appen, og åpner den. En markør i kartet viser vei, og etter litt leting finner vi en ståltermos. Denne inneholder noen små leker og en loggbok. Etter å ha signert boken og lagt termosen tilbake på plass, har Askil og jeg offisielt blitt geocachere. Moro! Geocaching kommer vi definitivt til å gjøre mer av i tiden fremover.

Det går mot lunsjtid, men solen steker og det er vanskelig å finne skygge. Vi beveger oss derfor tilbake til fastlandet for å raste. Yoghurt og polarbrød med leverpostei har sjelden smakt så godt som i dag, i skyggen under trærne.

Turen til bølgekraftverket ble en spennende opplevelse. Det er interessant å leve seg inn i historien, og se for seg hvordan anlegget så ut da det var i drift. Noen mener at området må ryddes, og det bør det kanskje. Det var uansett kjekt å se restene av et viktig kapittel i norsk energihistorie på nært hold.

Turfakta

Dato: Tirsdag 27. mai 2014
Turmål: Toftestallen, Øygarden
Turens lengde: 4 kilometer
Turens varighet: 1 time og 30 minutter

Kilder

Enova: Veiledning for innovatører i energimarkedet
Falnes: Bølgekraftforskning i et historisk perspektiv
Bergens Tidende: Monument over ein knust draum
Teknisk Ukeblad: Toftestallen
Wikipedia: Toftestallen
Geocaching.com: Bølgenes konge
Vill Vest: Bølgekraft, ja takk!