Med sine 492 meter i høydeforskjell, er trilleturen fra Svartediket til Rundemanen via Tarlebø trolig noe av det heftigste du kan gjøre med barnevogn i Bergensdistriktet. Da jeg hørte om turen for første gang tidligere i vår, ble jeg skeptisk. Var vi i det hele tatt i stand til å gjennomføre den?

I hardtrening

Jeg var klar over at veien mellom Svartediket og Rundemanen hadde blitt kraftig forbedret siden jeg var der sist, men likevel — vi snakker fortsatt om nærmere 500 meter høydeforskjell og en relativt bratt bakke.

Askil og jeg la oss derfor i hardtrening. Vi trillet i Hordnesskogen, til Stendafjellet, i Kanadaskogen og til Pyttane ved Liatårnet. For hver tur vi trillet, følte vi oss litt bedre forberedt.

Onsdag 28. mai er dagen kommet: Vi skal gjennomføre styrkeprøven. Været er upåklagelig med sol fra blå himmel, 18-20 grader i luften og kun en svak trekk fra nord. Luften er krystallklar.

Trilleturen er i regi av Bergen og Hordaland Turlag, men av en eller annen grunn er det ikke så mange som vil friste lykken denne dagen. Det er bare to andre barnevogner som har funnet veien til turens start ved bommen ved Svartediket.

Oppvarming

Den første etappen til enden av Svartediket går som smurt, og fungerer som oppvarming. Det er først etter en halvtime at selve styrkeprøven begynner, med en gradvis brattere bakke opp mot Tarlebødammen. Nå er det bare å gå inn i seg selv og mobilisere det som finnes av krefter.

For Askil veksler opplevelsen mellom ren og skjær lykke, kjedsomhet og soving. Heldigvis er det mye spennende å finne langs veien. Pinner, blader blomster og småstein fungerer som bensin, og lar oss komme et lite stykke videre opp i bakken før vi må ty til noe nytt og enda mer spennende. Dagens favoritt blir en gammel, avbarket og hvit trepinne — denne lar oss holde det gående flere hundre meter.

Motbakken

Det er rart hvordan tiden tilsynelatende stopper opp når man har fokus på kun én ting — i dette tilfellet å forsere en tung motbakke. Derfor har jeg ikke begrep om tid når vi når det første delmålet ved Tarlebødemningen. Klokken på telefonen avslører imidlertid at det er en liten time siden vi startet. Nå føler jeg at situasjonen er under kontroll, at vi skal klare å komme i mål. Også er det en fin motivasjon å kunne snu seg mot sør og se den flotte utsikten med Ulriken i det fjerne.

Neste etappe går via den relativt nye og fine grusveien i Våkendalen og videre opp til Rundemanen. Dette strekket er variert — vi passerer blant annet en fin granallé som gir oss en liten pustepause fra den varmende solen. Nesten oppe på toppen går vi forbi den legendariske Bergensbakken — hoppbakken som ble bygget i Stein midt på 1930-tallet. Kuriøst og fint.

Målet

Litt under to timer etter at vi startet fra Svartediksdemningen, når vi målet vårt. Rundemanen er besteget! Nå er det på tide med en kjærkommen matpause. Skiver og kaffe til far, polarbrød med leverpostei og yoghurt til sønn. Sjelden har nisten smakt så godt.

Før vi begir oss ut på den siste etappen, får Askil krøpet godt fra seg på toppen. Han vil tydeligvis bort til selve masten, og kryper egenhendig et par hundre meter bort fra rasteplassen før han går lei.

Siste etappe er nedstigningen til Svartediket via Fløien. Vi tar oss god tid, og er nede igjen ved bilen nøyaktig klokken 15.00 — omtrent fire timer etter at vi startet.

Rundemanen er beseiret! For en flott tur dette ble. Og den var lagt mindre hard enn vi hadde trodd. Anbefales alle som er klar for en trilleutfordring litt utenom det vanlige.

Rundemanen — vi kommer snart og besøker deg igjen!

Turfakta

Dato: Onsdag 28. mai 2014
Turmål: Rundemanen, Bergen
Turens lengde: 11,7 kilometer
Turens varighet: 4 timer